Annonse
Nyheter #Sirkulærefolk
Preben Carlsen har startet GoGood som ser etter løsninger for den sirkulære økonomien. Foto: Preben Carlsen

 

 

 

#Sirkulærefolk: Var Preben Carlsen statsminister ville han sagt at Norge ikke er et foregangsland for sirkulærøkonomien

Når Preben Carlsen så hadde tatt lufta ut av regjeringens tidligere løfter, ville han lagt fram en tre-punktsplan med løsningene.

– Hvordan holder du ut i koronaepidemien? Hva gjør du for at dagene skal bli bedre?

– Etter et år på kjellerkontor merker jeg at jeg må jobbe litt med meg selv for å sette i gang nye initiativer. Det er ganske uvant, for normalt får jeg automatisk energi av å utvikle nye løsninger. Etter hundrevis av timer i digitale møter har jeg imidlertid innsett at Teams ikke gir meg det samme som når jeg møter folk fysisk. Derfor beveger jeg meg stadig oftere utendørs når jeg skal samhandle med andre. Traskemøter og hagekontor blir det stadig mer av og det funker fint – særlig nå som sommeren nærmer seg og samfunnet gradvis åpner for at man kan møte flere igjen.

– Hvor flink er du til å rydde på datamaskinen din?

– Uten søkefunksjonen hadde jeg vært fortapt. Mer er det ikke å si om den saken.

– Hva er det største og mest inngripende tiltaket du har gjort privat for å bli mer bærekraftig? Og var det vanskelig å få til?

– Jeg tok aldri lappen. Det skyldtes nok mer tiltaksløshet enn miljøbevissthet på den tiden, men etter hvert som årene har gått har jeg gjort en greie av å klare hverdagslogistikken med sykkel. Med to barn har imidlertid logistikkbehovet blitt mer komplisert, så det hender at jeg roter meg bort i noen transportetapper som er ganske kinkige. Etter at Oslo bestemte seg for å bli en sykkelby har det imidlertid blitt mye enklere å være helårssyklist, så jeg satser på å klare meg uten bil herfra og ut. 

– Hva gjør dere på arbeidsplassen for å bidra til sirkulær økonomien?

– I GOOD utvikler vi en samarbeidsplattform som skal gjøre ombruk av produkter og materialer attraktivt og lønnsomt. Det betyr i praksis at vi ikke gjør annet enn å jobbe for å utvikle en konkurransedyktig sirkulærøkonomi i samarbeid med både startups og etablerte selskaper. Dessuten har vi  startet et selskap som leverer kontorinnredning med ombruk inkludert og dermed sørger vi for at stadig flere bedrifter inkluderer sirkulærøkonomi som en inspirerende del av arbeidsplassen når de skal fornye seg på kontoret.

– Hva er ditt beste spesifikke tips til andre bedrifter/privatpersoner for å bli litt mer bærekraftig eller sirkulær? (har du en egen «life hack»?)

– Noe av det viktigste både bedrifter og privatpersoner kan gjøre for å bidra til en sirkulær og ombruksbasert økonomi er å velge produkter og tjenester fra startups som utvikler nyskapende løsninger. Hvis man som kunde kan være litt raus og akseptere at ikke alt må være perfekt når et nytt selskap lanserer sin første løsning, får gründerne et viktig kundegrunnlag som hjelper dem å sikre investeringer til videre utvikling. Dermed får de den sjansen de trenger for å utvikle bedre produkter og tjenester – og det kan være alt som skal til for at flere lykkes og vi som samfunn skyter fart i overgangen til en sirkulær økonomi.

– Om du var statsminister for en dag, hva ville du gjort for bærekraft og sirkulærøkonomien?

– Jeg ville startet dagen med å innkalle til pressekonferanse for å beklage at Norge ikke er det foregangslandet i overgangen til sirkulærøkonomien som Regjeringen lovet i 2018. Samtidig ville jeg varslet en ny pressekonferanse før midnatt og brukt tiden i mellom til å utforme krisetiltak for å ta igjen det tapte. Uten å gå inn på alt av reguleringer, kan jeg røpe at tiltakspakken ville inkludert en insentivpakke med tre satsingsområder: For det første ville jeg ha lagt frem en finansieringsgaranti på 1 milliard til risikoavlastning for bankene, så de kan tilby gode lånevilkår til produsenter som trenger likviditet for å dekke opp produksjonskostnadene i overgangen fra lineært produktsalg til sirkulært tjenestesalg. For det andre ville jeg satt av minst 100 millioner til en satsing på fysisk ombruksinfrastruktur for å løfte reparasjons- og vedlikeholdstjenester fra dagens småskala-nivåer til den industrielle skalaen vi trenger for at prosessene skal bli lønnsomme. For det tredje ville jeg presentert en tydelig plan for hvordan de 500 milliardene Staten bruker på offentlige innkjøp hvert år kan dedikeres til selskaper som utvikler sirkulære og ombruksbaserte produkter og tjenester. Bare disse tre tiltakene alene ville skapt store endringer i markedet og skutt fart i mye av den innovasjonen som foreløpig står litt i stampe.

– Når var det du først forsto at bærekraft ville bli en gamechanger for samfunnet?

– Jeg er nok litt treg av meg, for det tok en stund før jeg ble ordentlig engasjert. I oppveksten var jeg verken med i Blekkulf-klubben eller Natur og Ungdom og da jeg begynte å jobbe brukte jeg mange år på å markedsføre og selge produkter som ikke var bærekraftige i det hele tatt. Etter hvert erfarte jeg at de beste løsningene vi utviklet var de som utgjorde en positiv forskjell for både mennesker, samfunn og miljø – og dermed ble jeg hekta. I 2017 sluttet jeg i de selskapene jeg hadde bygget opp tidligere for å bruke tiden min på å utvikle og posisjonere bærekraftige løsninger i samarbeid med andre. Det har jeg heldigvis fått lov til å fortsette med – og etter at jeg oppdaget alle mulighetene som finnes i sirkulærøkonomien håper jeg å bruke resten av min karriere på å samarbeide med flere om å utvikle nye og sirkulære løsninger.

– Hva mener du sirkulærøkonomi vil bety for det grønne skiftet? Viktig eller bare et moteord?

– Det trenger ikke å være en motsetning mellom å være moteord og viktig – og sirkulærøkonomi er begge deler. Jeg opplever at stadig flere er opptatt av å forstå de mulighetene overgangen til sirkulærøkonomien representerer, men for mange er det fortsatt en vei å gå før de er klare til å satse. Derfor er det viktig at vi fortsetter å snakke og dele kunnskap, men også at vi som har utviklet sirkulære løsninger i praksis åpner opp og tilgjengeliggjør erfaringer, metodikk og teknologi så vi øker sannsynligheten for at flest mulig lykkes.

– Hvilke lover og regler (eks: taksonomien, co2-avgiften ol.) tror du vil bli mest utfordrende for det norske samfunnet? Og hvorfor?

– Jeg håper vi snart kommer til et punkt der politikerne tør å ta debatten om at den forbruksmodellen vi har organisert verdensøkonomien etter siden 1950-tallet ikke lenger kan brukes. Den er destruktiv av design og vi har rett og slett ikke råd til å fortsette å bruke opp verdens naturressurser. Derfor må vi ta grep for å fase den ut og legge til rette for en rask innfasing av en sirkulær og ombruksbasert økonomi. Det krever omstilling på alle nivåer og innebærer behov for både reguleringer og belønningsordninger. Det aller viktigste, og vanskeligste, tror jeg blir å sette en kostnad på forbruk av materialer og CO2 der forbruket faktisk skjer, slik at norske forbrukere og bedrifter må betale den prisen det faktisk burde koste å ligge i verdenstoppen på bruk og kast.

– Hvem og hva har inspirert deg mest som person når det kommer til å leve mer bærekraftig og sirkulært? (spesifikk politiker, organsisasjon, folkebevegelse, person?)

– Med fare for å gå rett i floskelfella, må jeg være ærlig å si barna mine. Da jeg først startet arbeidet med å analysere konsekvensene av overforbruk fordypet jeg meg i forskningsrapporter som stadig trakk fram 2050 som et D-år for å beskrive hvor galt det kan gå hvis vi ikke tar dramatiske grep for å få mer ut av ressursene vi bruker. Da jeg satt og leste slo det meg plutselig at sønnen min ville være like gammel som meg selv i 2050. Tanken på at han vil få oppleve konsekvensene av min generasjons mangel på handlekraft traff meg og det gjorde klima- og miljøkampen personlig. Det var da bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å gi verden en dytt i riktig retning – og det har jeg ikke tenkt til å slutte med.  

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no

Bygg med nye tanker og gamle deler

OLE MØYSTAD, NTNU
Jørgen Skatland, Urban Trigger Agency
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere