Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Sirkulære stemmer EU
Hanne S. Torkelsen Advokat / Partner Lin Advokater svarer:

Hva er «taksonomien» og hvilken juridisk virkning har den?

«Taksonomien» er en forordning fra EU som definerer bærekraftige økonomiske aktiviteter for investeringsformål. Forordningen ble vedtatt i 18.6.2020 og trer i kraft i januar 2022. Forordningen – også kalt klassifiseringsforordningen – vil bli gjennomført i norsk rett som norsk lov.

Forordningen forbyr ikke næringslivet å drive næringsvirksomhet som ikke faller inn under taksonomien.  Det er heller ikke forbud mot at banker og finansieringsvirksomheter finansierer virksomheter som ikke faller inn under forordningens bærekraftsbegrep. Men den antas å få stor betydning i fremtiden i forhold til finansiering og muligheter for låneopptak.

Taksonomien har flere miljømål som man ønsker å fremme.

I artikkel 9 er de definerte miljømålene det skal legges vekt på listet opp som følger:

  1. a) Begrensning av klimaendringer
  2. b) Klimatilpasning
  3. c) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  4. d) Omstilling til en sirkulærøkonomi
  5. e) Forebygging og bekjempelse av forurensning
  6. f) Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Med sirkulærøkonomi menes økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig.

Taksonomien er omfattende, og her skal kun nevnes noen eksempel på «vesentlige bidrag til omstillingen til sirkulær økonomi» som er nevnt i art 13:

  • Forebygging, gjenbruk og gjenvinning av avfall
  • Øke produkters holdbarhet, reparasjons- oppgraderingsmuligheter i design og produksjons- fasen
  • Øke gjenvinningsmulighetene i produkter, bl.a. ved å erstatte eller redusere anvendelse av produkter og materialer som ikke kan gjenbrukes
  • Redusere innhold av farlige stoffer vesentlig og erstatte disse med sikrere alternativer
  • Forlenge produkters levetid, f.eks. gjennom å tenke ut nye anvendelsesområder osv.
  • Forebygge eller redusere avfallsproduksjon
  • Øke mulighetene til gjenbruk og gjenvinning av avfall
  • Øke utvikling av nødvendig avfallsinfrastruktur i forbindelse med forebygging eller forberedelse med tanke på økt gjenbruk og gjenvinning
  • Minimere forbrenning og deponering av avfall i tråd med prinsipper for avfallshierarkiet

Ved å innføre harmoniserte kriterier for bærekraft ønsker man i EU å fjerne hindringer i det indre marked for å kunne skaffe kapital til bærekraftige prosjekter, ved at det blir enklere å få sammenlignet bærekraften i ulike økonomiske virksomheter. Det skal gjøre det enklere for investorer å forstå og vurdere bærekraften i ulike prosjekter, herunder også risikoen.

Det skal også kunne avsløre «grønnvasking» i ulike virksomheter. Man skal ikke lenger kunne oppnå en konkurransefordel ved å markedsføre et produkt eller en tjeneste på en mer miljøvennlig måte enn det er grunnlag for.

De konkrete kriteriene blir fastsatt i såkalte «rettsakter».

I tillegg til taksonomien har EU også vedtatt en offentliggjøringsforordning. Sistnevnte omfatter krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter.

Finanstilsynet har foreslått at det innføres en norsk lov om opplysninger om bærekraft for å gjennomføre opplysningskrav og rapporteringsplikter i forordningene.

For bedriftene vil det dermed bli av enda større betydning å fokusere på bærekraft, og rapportere på dette.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no
Kommersielle partnere