Kom mai du skjønne milde….

Riktignok blir det en mai uten barnetog og russefeiring. Men regjeringens strategi for sirkulær økonomi er like om hjørnet.

leder

De siste ukene har Klima- og miljødepartementet sendt ut et såkalt departementsforelegg om den kommende strategien for sirkulær økonomi. Samtidig har NTB Arkitekst fått oppdraget med å oversette strategien til nynorsk. Begge deler er gode nyheter, selv om statsråd Rotevatn trolig kunne tatt oversettelsen selv.

Strategiplanen er like etterlengtet som utepils og lettelser i koronarestriksjoner.

Det har gått vel et år siden EU kom på banen med sin «Green Deal» og svenskene fulgte etter i august i fjor. Derfor var skuffelsen stor da Avfallsbransjen.no i november kunne fortelle at den norske strategien ikke ville komme før i løpet av våren 2021.

Men nå er vi her. Skogen er atter grønn, fiolen blomstrer ved bekk og kilde og det er på tide å gå i marken. Det har versert rykter en stund om at sirkulærstrategien ville bli lagt frem i løpet av mai. Brevvekslingen mellom departementene og avtaleinngåelser tyder på at det er riktig. Det må da også til, dersom Stortinget skal få tid til å gjennomgå den før de tar sommerferie.

Næringslivet er klart

Langt viktigere enn når, er spørsmålet om hva planen vil inneholde. Arbeidet med en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi har potensial til å sette presedens for en ny, grønn æra. Men den kan også komme haltende etter en industri og et næringsliv som for lengst har forlatt standplass.

Det meste av norsk næringsliv er langt fremme i skoa når det kommer til det grønne skiftet og overgangen til en sirkulær økonomi. Riktignok viser beregninger fra Circular Norway at økonomien bare er et par prosent sirkulær. Men det viser ikke hele bildet. I et land der uttak av naturressurser har gjort oss til verdens rikeste, vil en overgang både ta tid og koste krefter.

I Cnytt intervjuer vi daglig bærekraftsansvarlige i små og store bedrifter. Flere ganger om dagen mottar vi pressemeldinger om nye sirkulære produkter, tjenester og tiltak. Køen av de som vil være med på skiftet er langt. Det er derfor ingen tvil om at næringslivet tar sirkulærøkonomi på alvor. Men derfor er det også ekstra viktig at myndighetene kommer på banen og legger til rette.

Trenger reguleringer

Norske produsenter og forbrukere trenger rammevilkår som gjør det både lønnsomt, og ikke minst mulig, å velge sirkulært. For bygge- og anleggsbransjen som eksempel, innebærer det at lovverket må gjøre det lov å bruke materialer om igjen. Kjøpere av forbrukerelektronikk må vite at den nye mobiltelefonen eller kaffetrakteren kan repareres langt frem i tid. Og de som lager ting i plast må vite at det vil lønne seg å benytte materialgjenvunnet råvare.

Det er her den nasjonale strategien spiller inn og kan gjøre en forskjell. Næringsliv og industri vil, forbrukerne vil og lerka i sangen til Christian Adolf Overbeck vil. Da han skrev om sin lengsel etter å se mai igjen var ombruk, gjenbruk og resirkulering en selvfølge. Som med året må også økonomien atter bli sirkulær.