Sirkulære stemmer
Med oppropet Call on carbon ønsker de nordiske klimanettverkene å legge press på nasjonale myndigheter over hele verden. Foto: Veeterzy/Unsplash

Norden kan lede vei for en global karbonpris

Når President Biden torsdag samler 40 verdensledere for å snakke om netto null-visjoner, bør en global karbonpris støy høyt på agendaen. De nordiske landene kan være en viktig pådriver.

Ambisjonsnivået for utslippskutt må omtrent femdobles dersom det skal være i tråd med å holde temperaturøkningen under 1,5°C. På tross av teknologiske fremskritt og høyere kostnadseffektivitet for løsninger med lave karbonfotavtrykk, skjer ikke endringene raskt nok. Det å gi tydelige signaler til verdensmarkedet gjennom en karbonpris er nødvendig dersom vi skal nå målene i Parisavtalen.

Under President Bidens møte, hvor også Erna Solberg er invitert, er det klimakrisens akutte natur, og de økonomiske fordelene ved å avverge den, som står på agendaen. Biden ønsker gjennom møtet å samle både offentlig og privat kapital rundt satsinger på netto null-målsetninger, utvikling av nullutslippsteknologi, industri
og arbeidsplasser i tråd med klimamålene og gode ordninger for bistand til sårbare nasjoner som vil lide som følge av klimaendringer. En effektiv pris på karbon er det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, men det er ikke nevnt spesifikt på agendaen. Erna Solberg, som selv har frontet en drastisk økning av CO2-avgiften
her hjemme, bør poengtere at gode intensjoner ikke vil gi ønsket effekt. Prisene i markedet må reflektere realiteten vi befinner oss i.

Og realiteten er denne: 2020 var et av de varmeste årene som noensinne er blitt registrert, og vippet nesten 2016 ned fra toppen av denne illevarslende listen av nylig noterte rekorder. Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) har varslet at verden kan oppleve en temperaturøkning på 1,5°C allerede i 2024. Nasjonene som deltar på
klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november er ikke i nærheten av å ha meldt inn tilfredsstillende målsetninger for utslippskutt. Kun 22 prosent av verdens karbonutslipp er dekket av prismekanismer, og kun to prosent av disse har en effektiv pris, som fører til tilstrekkelige utslippskutt. Overgangen til et nullutslippsamfunn handler på mange måter om å få private investorer til å endre dette bildet.

EUs «Green Deal» og nye klimamål for 2030 har blitt en oppvekker for markedet, som illustrerer størrelsesordenen av utfordringene vi står overfor. Et estimat som EU-kommisjonen har utført, understreker at unionen må investere 350 milliarder mer per år på klimatiltak gjennom det neste tiåret sammenlignet med det forrige.
Kun 8 prosent av dette vil komme fra NextGenerationEU-fondet. Mesteparten må med andre ord komme fra privat sektor.

Dette krever sterkere incentiver for private investorer, som fremover mer er nødt til å foretrekke mer bærekraftige investeringsalternativer dersom målene skal nås. Da kan ikke de nevnte karbonprisene, som dekker kun en fjerdedel av verdens utslipp, med alt for lave priser, bli utklasset av direkte subsidier til fossilindustrien.
De nyter i dag ti ganger så mye direkte monetær støtte fra verdens statskasser, sammenlignet med hva de henter inn gjennom karbonprising. Den reelle kostnaden fra utslipp fra CO2 er beregnet til å være om lag hundre ganger større enn en det som hentes inn gjennom karbonprising.

Dersom karbonprisen blir tilstrekkelig høy, vil det være en kraftig driver for umiddelbar endring, og et sterkt signal for de som vurderer å investere i utslippskutt, nullutslippsteknologier, sirkulære verdikjeder og karbonfangst. Flere næringslivsorganisasjoner, som representerer bedrifter som ønsker å omstille seg, har tatt til orde for dette lenge. I år har vi i et nordisk samarbeid, Call on Carbon, satt oss mål om å samle et stort antall internasjonale bedrifter for å synliggjøre en støtte for et internasjonalt samarbeid rundt karbonprising.

De som har signert ber sine respektive regjeringer om å:

  • Støtte opp om alle netto null-visjoner med effektiv
    karbonprising.
  • La disse karbon prisene være tilpasset behovet for
    investeringer, og på den måten skape forutsigbare rammer for investorer.
  • Ferdigstille reglene for internasjonale markedsmekanismer
    under artikkel seks i Parisavtalen.

Vi vil innstendig be de nordiske regjeringene om å samarbeide om å sette dette på den globale agendaen i sammenheng med Bidens toppmøte torsdag. De nordiske landene har så langt gått foran med å ta i bruk karbonprising – Norge, Sverige, Finland og Danmark siden det tidlige 90-tallet, og nå også Island siden 2010. Vi har bevis på at økte karbonpriser reduserer utslipp og samtidig øker brutto nasjonalprodukt. Vi har også erfaring rundt hva som ikke har fungert like bra fra denne perioden.

Timingen er riktig. Stormaktene EU, USA og Kina har forpliktet seg til mål om karbonnøytralitet innen midten av dette århundret, og anerkjent av karbonprising er et viktig grep for å oppnå dette. Sammen med andre land som har gjort det samme, utgjør dette 65 prosent av globale utslipp, og 70 prosent av verdensøkonomien. Når investeringsnivået fortsatt er for lavt, og vi er kun én investeringssyklus unna 2050, er dette sannsynligvis den siste muligheten vi får til å gjøre dette riktig. Bidens «Leaders Summit on Climate» må diskutere effektiv karbonprising, dersom klimatoppmøtet COP26 i Glasgow skal bli et ekte vendepunkt.

Kronikken er først publisert på E24. 

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no

Biogass for en renere Oslofjord!

Ådne Naper, Vestfold og Telemark fylkeskommune / Biogass Oslofjord
Anne Beathe Tvinnereim, Viken fylkeskommune / Biogass Oslofjord
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere