Nyheter
Storbykommunene skal kutte utslippene kraftig, men får de det til? Foto: Konstantinos Mavroudis, Creative Commons.

Storbykommunene skal kutte utslippene kraftig de neste årene – men hvordan har det gått fram til i dag

– Reduksjoner i utslipp er ikke nødvendigvis sammenfallende med svaret om kommunene har vært flinke eller ei. Med ambisjoner om utslippsfrie bygg og anleggsplasser innen 2030 tar storbykommunene et krafttak.

Gjennom det første tiåret etter tusenårsskiftet ble miljø og klima noe alle snakket om. En periode gikk det inflasjon i å snakke om miljøet.

Nylig fant de sju største bykommunene i Norge sammen om mål for utslippsfrie bygg og anlegg innen 2030. I arbeidet med artikkelen om dette dukket denne Dagsavisen/Rogalands Avis-artikkelen opp på skjermen.

«Her forplikter Stavanger seg til å kutte CO2-utslipp med mer enn 20 prosent innen 2020.» heter det i ingressen.

Vi fattet interesse. Var det virkelig slik at Stavanger kommune hadde oppnådd målene sine? I en tid da norske politikere setter nye mål for kutt, er det verdt å ta i betraktning løftene de en gang ga. Dersom de ikke klarte å holde det den gang, hvordan skal de klare å holde dem i dag?

Så la oss se på hva fasiten til de sju bykommunene er for perioden 2009 til 2019. Vi har valgt å ta for oss kommunenes samlede utslipp i 2009 og satt dette opp mot 2019-tallene, som vi har hentet fra Miljødirektoratet.

Mulige Oslo-kutt: Slik mener Zero Oslo kommune kan kutte i utslippene fra tungtransporten

Ambisiøse i Kristiansand

Av de sju største bykommunene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Drammen og Kristiansand) klarte fem å kutte utslippene sine med mer enn 12 prosent. To av kommunene; Tromsø og Kristiansand økte begge utslippene sine i perioden, med henholdsvis 20,7 og 27,2 prosent.

Her må vi ta høyde for forskjellige faktorer. Som tilflytning, økt industri og sammenslåing av kommuner.

Økte utslipp til tross, politikerne Kristiansand er ambisiøse på kommunens vegne. På tampen av fjoråret vedtok kommunestyret at utslippene i Kristiansand skal reduseres med 80 prosent innen 2030 sammenliknet med 2015 som er referanseåret for Kristiansand kommune. Tallene fra referanseåret og ut 2019 viser at kommunen har økt utslippene med 1,08 prosent i perioden (2015-2019).

Klima- og miljørådgiver Elizabeth Rojas forklarer til Cnytt at en av kommunens store utfordringer har vært at det er mye industri i området, og de har mye utslipp fra mange sektorer. Kristiansand er for eksempel en by med både industri, skipsfart inkludert cruisetrafikk, egen flyplass, et transportknutepunkt, danskebåten som drar med seg turister og tungtransport fra Europa. Det er også en feriedestinasjon som trekker mange personer til kommunen.

Selv om det er satset på landstrøm i Kristiansand Havn, gir ikke dette stor uttelling i klimastatistikken fra Miljødirektoratet. Dessuten kjøres det mye bil i kommunen – noe som også er en utfordring i andre kommuner i Norge. Transport er den største kilden fra klimagassutslipp i Kristiansand kommune.

– For sektorene energiforsyning har vi på grunn av Returkraft en rekke utslipp som føres på Kristiansand selv om det kommer fra andre kommuner. Likevel er det vi i Kristiansand som sitter igjen med utslippene, forklarer Rojas.

LES OGSÅ: Forbrenningsavgift: – Regjeringen skyter seg selv i foten og går i ring

Tar en Klimakur

Elizabeth Rojas i Kristiansand kommune.

Rojas forteller at utslippene har vært nesten konstante, og at det ikke har vært en nedgang fra referanseåret. Fra 2018 til 2019 gikk utslippene deres opp igjen med 0,7 prosent. 

– Politikerne i Kristiansand har vedtatt et ambisiøst klimamål for Kristiansand, og vi må jobbe mer systematisk med klima enn det vi har gjort før. Vi må identifisere effektive tiltak i sektorer som kommunen kan påvirke – det vil si veitrafikk, sjøfart, energiforsyning, annen mobil forbrenning og oppvarming. Vi må også tilrettelegge for at både industrien som er den nest største utslippskilden i Kristiansand, og de andre sektorene som vi ikke kan styre, også bidrar aktivt til å nå Kristiansands klimamål.

Det er stort potensial innen transportsektoren: Veitrafikk, sjø- og luftfart. Elektrifisering av både havna, drosjenæringen og bybussene er eksempler på tiltak kommunen og næringslivet har satt inn. 

– Det er mye arbeid som må gjøres for å oppnå disse målene, sier Rojas.

Kristiansand kommune jobber målrettet med å få på plass et klimabudsjett som skal brukes til å identifisere tiltak og effekten ved disse. Og når de iverksettes. Rojas forteller at prosessen har vært tung, men nå har kommunedirektøren bedt alle kommunalområder om å identifisere effektive klimatiltak som kan bidra for å nå målet.

#Sirkulærefolk: Døtrene ble vegetarianere av miljøhensyn – har kuttet kraftig i kjøttforbruket

Økt kompetanse

Det handler, sier hun, om kunnskap, kultur og aksept om at dette må gjøres. Og i løpet av april venter kommunen en rapport fra Cicero. Denne skal inneholde en egen klimakur for kommunen. Her skal tiltak presenteres, effektberegnes og kostnadsberegnes.

– Reduksjoner i utslipp er ikke nødvendigvis sammenfallende med svaret om kommunene har vært flinke eller ei.

– Vi har hatt en klimaplan som ikke har ført til reduksjon i utslippene. Klimaplanen var god med fine og flotte tiltak, men få forholdte seg til klimaplanen. Nå er vi i gang med en levende klima- og miljøstrategi hvor alle kan komme med innspill. Både offentlige og private. Når den strategien vedtas skal vi legge fram en handlingsplan med konkrete klimatiltak som vi jobber parallelt med. Dette skal bidra blant annet til utslippskutt, noe vi ikke har gjort før, forteller Rojas og legger til at dette arbeidet håper de på at ferdigstilles i august. – Er politikerne fornøyd da, blir den vedtatt i løpet av høsten.

Det er mye som gjøres i Kristiansand for å sette klimaarbeidet i system og for å jobbe strategisk og målrettet for å nå klimamålet! 

I motsatt ende av Kristiansand er Trondheim helt klart best i klassen og reduserte utslippene sine med 20,34 prosent. Oslo kuttet 16,8 prosent, Bergen 13,99 prosent, Drammen 13,11 prosent og Stavanger 12,75 prosent.

Tar flere tak: Oslo kommune vil ha mer sirkulære mobiler 

– Utslippskutt betyr ikke flinke

Forsker Hege Westskog ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo bremser prosjektet vårt. Hun mener det er mer kompleks enn vi har sett for oss. Hun viser til befolkningstall. Hun sier at for å vurdere kommunene, må vi også se på hvordan staten opptrer. Westskog peker på at sykehuset på Jæren er lagt utenfor bykjernen, altså fordrer det økt bilbruk. Eller det statlige selskapet Nye Veier som gjør det samme.

Klimaforsker Hege Westskog ved UiO

Og så er det indirekte utslipp, sier hun. Oslo kan se flott ut med 2 tonn utslipp per innbygger i året i direkte utslipp, men ser man på fotavtrykket er det fem ganger så stort. Altså skjer Oslos utslipp andre steder.

– Reduksjoner i utslipp er ikke nødvendigvis sammenfallende med svaret om kommunene har vært flinke eller ei.

Hun forteller at rundt 2007 kom det et veldig oppsving i klimabekymringer, men dette opplevde hun forsvant igjen. Og så lå det og ulmet i befolkningen før debatten om flyskam oppstod for noen år tilbake. Den mener hun har bidratt til bevisstgjøring i befolkningen.

– Det er ikke enkelt. Det er en slags sirkel – er politikere offensive vil befolkningen etter hvert følge etter. Det kan ha med politisk vilje å gjøre, sier hun og viser til både røykeloven og partnerskapsloven. Politikerne turte og etter hvert fulgte også befolkningen etter. – Det har også med å tørre, sier hun.

Oslo er kritiske: Staten må stille like ambisiøse klima- og miljøkrav til transport som kommunene

– Vi må snakke om dette

Westskog har i flere år sett på virkemidler som kan hjelpe til for omstilling mot et lavutslippssamfunn. Hun sier til Cnytt at vi må tørre å snakke om den store elefanten i rommet.

– Vi må snakke om forbruket vårt, sier hun, – Det er helt umulig å tro at vi kan nå disse målene uten å ta tak her.

Altså nytter det ikke med små grep, sier hun. Aktivitet som er knyttet til utslipp må reduseres, og vi må lage gode lokalsamfunn hvor folk bor på mindre areal, deler mer og har nærhet til tilbud som skole og barnehage, og er også hvor vi oppholder oss i fritiden.

Hun viser til Asker hvor forbruk har blir satt i fokus. I kommuner som har kommet langt er klimaarbeidet godt integrert i øvrig arbeid. Det kommer tydelig fram i visjon, kommuneplan og de tiltakene de gjennomfører. Noen eksempler: Hurdal, Gjøvik, Fredrikstad.

– Ser vi historisk på det har vi redusert det direkte utslippet bittelitt, men utslippene med tanke på hva vi har importert har gått en annen vei.

Hun sier at noen byer jobber veldig godt i arbeidet med å nå utslippsmålene. Oslo, sier hun, ligger langt foran. Hvorvidt kommunene når målene sine, kommer an på hva det gjør på områder hvor de har ansvaret.

– Det fordrer at staten spiller på lag. Dette er ikke et enmanns-show. Det må være et samspill hvor staten kan legge mange av rammebetingelsene, sier hun og peker på Klimasats som et eksempel på en meget vellykket satsing som finansierer klimatiltak i kommuner (Miljødirektoratet).

Gleder seg: Circular Norway jubler over storbyerklæringen

– Tallene gir bare halve sannheten

Eivind Selvig i Civitas har i en årrekke forsket på klima- og energiutfordringene. Han har også bidratt til utviklingen av klimagassregnskap på kommunenivå og ledet arbeidet med standardisering av klimagassberegninger for bygninger og byggeprosjekter. Selvig sier til Cnytt at det er behov for å se på to perspektiver knyttet til klimaregnskapene til kommunene. Det første, og mest tilgjengelige er utslipp innen en geografisk grense. Dette er tallene vi har basert vår journalistikk på.

Disse tallene gir bare halve sannheten

– Disse tallene gir bare halve sannheten, sier han og forklarer at når man ser på fotavtrykket knyttet til import og eksport oppstår et ganske annet bilde.

– Snittutslippet for nordmenn er på mellom 10 og 15 tonn i dag. Når Oslo sier at utslippet per innbygger ligger på to og et halvt tonn er det bare snakk om det utslippet som skjer innenfor kommunens grenser, det direkte utslippet. De har da ikke tatt med utslipp fra hva hver innbygger og virksomheter forbruker av varer som blant annet produseres i andre land, forklarer Selvig. Netthandelen inngår da heller ikke i regnestykket.

Men hva med målene kommunene har satt seg, klarer de å passere sluttstreken i tide?

Vel, svarer Selvig, det kommer an på hvordan målene formuleres. For ser man kun på utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, så kan nok mange komme veldig nært hvis alle tiltakene som foreslås og introduseres blir gjennomført. Som elektrifisering av transportsektoren. Men det er ikke enkelt og det må nok jobbes også innen avfallsforbrenning. Her er karbonfangst og -lagring et viktig tiltak.

Det er usikkert om transportsektoren blir elektrifisert i tilstrekkelig tempo. Dette handler om det er tilgjengelige teknologi og hvor sterke virkemidler som brukes. Og, sier Selvig, det vil være kjøretøy som ikke er lett å elektrifisere, for eksempel de tyngste kjøretøyene – vogntog og de største lastebilene.

Et av flere alternativ: Biogass-bilen ble slept av kranbil for å finne fyllstasjon: – Holdt på å få magesår

Flere ting skjer nå

Etter å ha fulgt med debatten om tiltak knyttet til klima og miljø i kommunene, i hvilken grad opplever Selvig at det er gjort handling eller om det bare har vært flytting av varm luft?

– Jeg vil ikke si det har vært mye flytting av varm luft. Rundt årtusenskiftet kom det en rekke kommunale klima- og miljøplaner. I den prosessen kom også bevisstgjøringen om hva som var de største utslippskildene og hva som kunne gjøres. Mange kommuner har fulgt opp planene med å gjennomføre tiltak som har ført til utslippsreduksjoner. Mange kommuner reduserte utslipp fra bruk av fyringsolje til oppvarming lenge før det ble innført et nasjonalt forbud, sier Selvig.

Forbudet ble enklere å innføre nasjonalt etter å ha oppstått lokalt, ved kommuner hadde gått foran med betydelige reduksjoner. Og, sier han, det er gjort mye godt arbeid knyttet til areal- og transportplanlegging. Å holde byveksten innen etablerte knutepunkter og byggeområder reduserer utslippene, selv om det ifølge Selvig er vanskelig å måle, men han mener det helt klart har hindret store utslippsøkninger.

– Dette har skjedd i flere store byer og de fleste kommuner har en arealpolitikk som vektlegger fortetting innen eksisterende byggesoner. Kombinert med andre tiltak som bompenger og rushtidsavgifter bidrar det til å redusere utslipp fra transport. Videre mener Selvig at tiltak knyttet til avfallsdeponier og bedre forvaltning av disse har hjulpet. Han ser også at mange kommuner jobber mye for å sikre at nye bygg er klimaeffektive.

LES OGSÅ: Skål, dette er et rent biogassbrygget øl!

Inn i styrerommene

– Det fremstår som om foten ligger enda tyngre på gassen nå enn tidligere med å finne tiltak. Er du enig i det?

– Ja, jeg er enig i den vurderingen. Det som kanskje er det viktigste som har skjedd de siste årene er at fra å være noe som kanskje én miljøengasjert leder i kommunen jobbet med, så er det nå blitt egne klimaetater, blant annet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg ser vi at klimabudsjett blir behandlet på nesten på lik linje med ordinært økonomibudsjett. Klima og miljø er i ferd med å bli implementert i kommunal administrativ og politisk styring.

Det er alltid en brytning mellom hva som er forretningsmessig riktig og hva som er det beste for miljøet

Men alt skjer ikke i det kommunale og det offentlige. Vi ser at stadig flere store bedrifter leverer egne bærekraftrapporter. Et slags regnskap for året som gikk. Industrikonsernet Orklas bærekraft-rapport var på hundre sider. Selvig som i dag jobber i Civitas forteller at EUs taksonomi-arbeid har bidratt til at stadig flere store foretak har fått klima inn i styrerommene. De henvender seg til blant annet Civitas, Cicero eller andre for å få hjelp med klimarapportering og klimarisikovurderinger knyttet til klimaendringer og finansiell omstilling.

– Det er alltid en brytning mellom hva som er forretningsmessig riktig og hva som er det beste for miljøet. Det er alltid en miljøbelastning ved produksjonsprosesser og forretningsvirksomhet, og det handler om hva man kan gjøre for å redusere klima- og miljøbelastning innenfor de forretningsmessige rammebetingelsene. Tidligere så vi nok mer grønnvasking, nå ser vi mer handlinger som gir reelle utslippskutt, avslutter han.

LES OGSÅ: Equinor reduserte egne utslipp med 1,4 millioner tonn

Fossilt også om ti år

Astrofysiker Eirik Newth bedriver med fremtidsforskning. Og i sitt blogginnlegg «10 tanker om de neste 10» tar han for seg nettopp klima og utslipp. Han skriver at det kommer ingen store revolusjoner innen energi det neste tiåret, men fusjonskraft kan være en potensiell nyvinning, men det kommer langt etter 2030, og trolig ikke før 2050.

– Kortene vi har fått utdelt i 2020 er de samme vi vil spille med i 2030. Energimiksen vil være den samme, det er kun forholdet mellom de ulike kildene som vil endre seg, skriver Newth og fortsetter: – Olje, gass og kull vil fremdeles dominere energimiksen i 2030.

Med business as usual innen fossilt, mener Newth at målene om halvannen grad passeres lett og videre til 2 grader varmere snittemperatur. Han går så langt at han peker mot tre-tallet.

– Vårt viktigste konkrete mottiltak i dag og i 2030 vil være kutt i andre utslipp, ikke minst fra transport, skriver han.

Newth tror heller ikke vi er ved 100 prosent elbiler i 2030 og viser til at selv med alle insentiver er andelen ved utgangen av fjoråret bare 7 prosent.

Og selv om det finnes planer for karbonfangst og -lagring er størrelsen enn for liten.

– Hvordan tar vi vellykte pilotprosjekter og forvandle dem til en global infrastruktur for fangst, transport og lagring som virkelig vil monne? Tenk på striden rundt kostnadene og miljøkonsekvensene av ferjefri E39 på Vestlandet, gang det med hundre og legg til internasjonal politikk og kulturforskjeller. Da har du en idé om hvilke hindre vi må over for å få på plass et globalt karbonfangst-regime.

BAKGRUNN: CO2-utslippene tilbake på topp: – Business as usual

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere