Søker Klimasats om støtte – Flere plukkanalyser skal gi bedre avfallskunnskap

Skal vi nå målet om 65 prosent materialgjenvinning tilnærmet uten klimagassutslipp må vi har mer kunnskap om dagens plukkanalysemetodikk gir det rette bildet for hele året, mener REG.

jens egil heftøy

I mars annet hvert år foretar Renovasjons- og Gjenvinningsetaten (REG) i Oslo kommune plukkanalyser av husholdningsavfall fra innsamlingen. Analysene gir svar på hvor mye husstandene kaster, hva som kastes og hvordan kildesorteringen foregår i hjemmet.

Dårligere kildesortering på sommeren

Selv om plukkanalysene gir verdifull kunnskap om avfallet og Osloborgernes adferd, så viser annet tallmateriale at analysene muligens ikke gir det fullstendige svaret.

‒Vi vet fra andre driftstall at det er sesongvariasjoner på mengder. Om det også er variasjon på sammensetning vet vi ikke. Det er mindre mengder matavfall ut fra de optiske sorteringsanleggene om sommeren. Hva skyldes det? Er befolkningen mindre flinke til kildesortering på sommeren? Er det mindre matavfall på sommeren? Er det fordi man reiser bort? Dersom vi skal nå målet om 65 prosent materialgjenvinning tilnærmet uten klimagassutslipp, trenger vi økt kunnskap, slik at vi kan gå dypere inn i materiene og tilpasse tiltakene, sier seksjonsleder Kari Anne Sølvernes i REG til Avfallsbransjen.no.

De årlige plukkanalysene koster omkring en million kroner. I søknaden til Klimasats har REG bedt om 2,15 millioner kroner i støtte. Målet er å kunne gjennomføre kvartalsvise plukkanalyser for å kvalitetssikre at dagens metode gir et riktig bilde.

Hvilket avfallssystem skal Oslo ha i 2030?

Oslo kommune var tidlig ute med såkalt kretsløpsbasert avfallssystem og med utsortering av matavfall. De første områdene med levering til optisk utsortering av plast og mat i blå og grønne poser ble startet i 2009. Dermed har Oslo ti års erfaring med matavfallsutsortering. Det betyr samtidig at dagens anlegg er omtrent halvveis i sin livssyklus. Mer kompetanse gjennom hyppigere plukkanalyser vil bli et viktig verktøy for å vite hva som skal gjøres fremover.

–Vi må se på hvordan vi skal nå de målene som er satt politisk og da trenger vi kunnskap. Målet er ambisiøst og vi må også se på teknologien og levetiden, spesielt på anlegg med roterende elementer. Da må vi være godt forberedt og skaffe oss kunnskap også om utviklingen gjennom året, slik at vi gjør de rette tiltakene og dimensjonerer anlegg riktig, sier Sølvernes.