I år skal Flokk bruke 1.000 tonn avfall i produktene deres

60 prosent av vektandelen til produktene skal være gjenbrukte materialer.

martin huseby jensen

En gang var stolen på bildet et brøytestikk som fikk hard medfart og ikke kunne brukes igjen.

Helt siden 1993 har HÅG kontormøbler (nå Flokk) hatt sirkulære designkrav i produksjonen. Det begynte med korker fra plastflasker, den gangen korkene ikke kunne være med inn i pantemaskinen. Siden har det bare balet på seg.

– Det var i 1995. Da så kollegene våre at her er en fraksjon polypropylen som er super og ble kastet. Dermed innledet de et samarbeid med Tomra og lagde stoler av plasten fra korkene. Vi fikk også gamle støtfangere fra Volvo. Det ble etablert verdikjeder med samarbeidspartnere som eskalerte ganske bra, forteller Christian Lodgaard i Flokk til Avfallsbransjen.no.

Tilbake til start

Det skulle handle om den ovennevnte stolen, men veien dit er så fascinerende at den må med.

Etter litt over et tiår med materialgjenvinning i produktene begynte en del produkter å bryte sammen. Det hadde vært brann på et av anleggene som samlet inn materialene, dermed ble det sluset til et annet anlegg. Det viste seg at sammensetningen av materialene ble en annen og dermed gikk produktene fra stabile og sikre til usikre.

– Det var tilbake til start og vi måtte begynne fra nytt igjen.

Dermed ble jomfruelige materialer igjen tatt i bruk og selskapet begynte på nytt jakten etter materialer som kan gjenbrukes. Nå er det et selskap i Ystad i Sverige som tar seg av dette. Med spesifikasjoner om renhet, mekaniske egenskaper og andel avfall.

– Den andelen skal være så høy som det lar seg gjøre, sier Lodgaard og forklarer at dette er absolutte minimumskrav og at andelen avfall ligger på typisk 80 prosent.

Fargebarriere

Han forklarer at alle som støper produkter for dem må følge disse kravene og hente råmaterialer hos denne leverandøren.

Og det er i denne jakten på råmaterialene at brøytestikkene dukker opp. Utfordringen med gjenbruk av plast er at de kommer i alle farger og at man i praksis kun kan farge plasten som gjenbrukes i svart. Men med brøytestikkene klarte de å tilsette litt farge slik at stolene fikk brunfargen.

– Det er en av barrierene ved å få brukt mer avfall, å løse dette med farger. Jakten etter råmaterialene blir en annen. Vi jaktet etter en råvare som var mer homogent i fargen, og der snublet vi over brøytestikkene, sier han og legger til: – Dette syntes vi var en gøyal utfordring. Vi har et avfallsproblem som må løses og som gir verdi tilbake, altså et økonomisk insentiv. I tillegg har de én farge. Det er en god historie.

1.000 tonn

Nå er det brøytepinner, men det vil gå tomt. Neste er det kanskje fra landbruket eller havbruksnæringen. Og da handler det om farger igjen. Alle kontorstolene kan ikke alltid være svarte.

Målene til Flokk er ikke beskjedne heller. I 2019 passerte de 649 tonn avfall i produktene sine. For fjoråret teller de fortsatt, målet var 800 tonn. I år er målene enda mer hårete.

– Dette er viktig fordi det adresserer klimafotavtrykk og søppelproblemet. I år er målskiven vår satt til 1.000 tonn. I de siste produktene fra selskapet utgjør vektandelen resirkulert materiale over 60 prosent. Men andelen skal videre opp, sier Lodgaard.

Ser på aluminium