Nyheter
Marit Kindem Thyholt, sjefsrådgiver for klima, energi og bygningsfysikk i Skanska Teknikk. Foto: Herman Dreyer

Skanska: – Det vil bli slutt på grønnvasking

Skanska jobber målrettet mot en mer bærekraftig byggenæring gjennom forskning og samarbeid. De gjør det dog ikke enkelt for seg selv og tar med utslipp de selv ikke er ansvarlige for i klimaregnskapet – Det er her man finner byggebransjens største utslipp.

Byggebranjen blir ofte kalt for 40 prosent-bransjen, da den står for store deler av globale utslipp og avfall. For å legge om til mer sirkulære verdikjeder i bransjen satser flere aktører på nyvinninger og innovasjon innen utslipp og avfallshåndtering. 

LES OGSÅ: Ikke villige til å betale mer for bærekraftige banktjenester

Entreprenørselskapet Skanska er ikke et unntak. Sammen med sine partnere Optimera, Norsk Gjenvinning og Sintef, har de gått sammen om prosjektet Construction site Zero Waste der målet er å oppnå avfallsfrie byggeplasser og å sette premissene for fremtidens byggebransje. 

– Mye av det som skjer på byggeplassen er «gammeldags». Det er store muligheter for digitalisering og standardisering av systemer. Hvis vi ikke kontinuerlig blir bedre på teknologi, innovasjon og bærekraft, mister vi konkurranseevne, forteller seniorrådgiver Pablo Gonzalez i en pressemelding. 

Setter klare standarder 

Det svenskeide selskapet er en av de største entreprenørene i USA, Europa og ikke minst Norge – gjennom datterselskapet Skanska Norge. I 2017 kom 44 prosent av selskapets totale omsetning, på 160,8 milliarder svenske kroner globalt, fra grønne prosjekter. I Norge var andelen enda høyere, da de selv regnet 95 prosent av egenutviklede prosjekter som grønne. 

Selskapet har som mål å bli klimanøytrale innen 2045. 

– Som en stor samfunnsaktør har vi et ansvar for å gå foran. Hovedvisjonen vår er å bygge for et bedre samfunn, det betyr noe, og da må vi legge handling bak visjonen, så det ikke bare blir til ord. Og vi har et klart mål om å være en ledende entreprenør innen grønn utvikling, forteller Marit Kindem Thyholt, sjefsrådgiver for klima, energi og bygningsfysikk i Skanska Teknikk. 

Kan ikke lure seg unna 

Å redusere utslipp og miljøfotavtrykk er dog ingen lett operasjon, samtidig gjør ikke Skanska det lettere for seg selv. For med manglende definisjoner og varierende praksis for hva blant annet grønne prosjekter innebærer – har de selv måtte definere standarden for egne prosjekter. 

– Dette kan gjøres på en enkel måte og en vesentlig mer avansert måte. Det kommer an på hva du inkluderer i regnskapet, forteller Thyholt.  

De har valgt det sistnevnte. 

For de som måler og rapporterer i henhold til GHG-protokollen, er det bare obligatorisk å rapportere visse utslipp. Disse går under betegnelsene «scope 1»; direkte utslipp, og «scope 2»; indirekte utslipp – som omfatter utslipp fra egen virksomhet og indirekte utslipp fra blant annet strømforbruk. 

LES OGSÅ: Ber Norge brenne sitt eget avfall

Men Skanska har også valgt å rapportere på «scope 3»-nivå. Det vil si utslipp de selv ikke er ansvarlige for, eller har kontroll over, som produksjonen av materialer og fra energibruk i drift gjennom 50 år for de prosjektene de leverer.

Ifølge Thyholt finner man byggebransjens største utslipp når indirekte utslipp inkluderes.

Men Skanska har også valgt å rapportere på «scope 3»-nivå. Det vil si utslipp de selv ikke er ansvarlige for, eller har kontroll over, som produksjonen av materialer og andre utslipp fra leverandører. Ifølge Thyholt er det her man finner byggebransjens største utslipp.  

– Scope tre er frivillig, men vi har valgt å gå tungt inn her og har lenge jobbet med leverandørene og materialene våre, for ikke å snakke om energieffektivisering forteller hun.

LES OGSÅ: Europa har økt biogassproduksjonen i 2020

Med denne praksisen øker Skanskas utslipp betraktelig på papiret, men dette gir også store muligheter for å påvirke resten av verdikjeden, understreker Thyholt.  

– Det er også vesentlig billigere å kjøpe kvoter enn gjennomføre fysiske tiltak. Vi velger så langt som mulig den tyngre veien. For hvis vi ikke er med på utvikle nye konsepter og utfordrer leverandørene våre, får vi ikke til omstilling.

– Blir slutt på grønnvasking 

For at prosjekt skal kunne regnes som grønt hos Skanska har prosjektene til nå regnet på en rekke faktorer innen energieffektivisering, klima og sertifiseringer.

I Norge skal alle prosjektene blant annet være BREEAM-sertifiserte – som er en egen bærekraftsvurdering for byggeprosjekter. De jobber også for å redusere klimabelastningen gjennom å bygge boliger som både er mer energieffektive, bruker bærekraftige materialer og som legger til rette for at boligkjøperne lettere kan ta gode miljøvalg. Skanska har også som mål at 90 prosent av avfallet fra byggeprosjekter skal bli sortert og ikke ende opp som restavfall.  

LES OGSÅ: Biden vil at staten skal kjøre elektrisk

– Bærekraft er et vidt begrep. For oss betyr bærekraftige materialer, materialer med et lavt karbonfotavtrykk, resirkulerte materialer og at man bruker dem på en mer fornuftig måte. I tillegg har vi fokus på at trematerialer skal komme fra bærekraftig skog og ikke inneholde miljøgifter, sier Thyholt.

Skanska samarbeider blant annet med Sintef for å finne nye løsninger for avfallshåndtering på byggeplassen i forskningsprosjektet Construction site Zero Waste . Foto: Skanska

Selv om hun per dags dato mener det mangler en definisjon på grønne prosjekter, ser hun at bærekraftsfokuset øker og at det stadig kommer nye regler og føringer rundt bærekraft og sirkulærøkonomi, blant annet Norges egen sirkulære handlingsplan som vi forventer vil komme i løpet av våren.

– Nå kommer også klassifiseringssystemet med EUs taksonomi. Og det vil bli utviklet en ordning som definerer hva som er grønn økonomisk aktivitet. Slik vil det bli slutt på grønnvasking, sier hun.

Viktig med sirkulærøkonomi 

Skanska mener det er helt klart at sirkulærøkonomien er et viktig satsingsområde for fremtidens byggebransje.

– Det er det nye, store ordet. Bare fra to år siden, da det knapt var et begrep, har man sett stadig flere foredrag, seminarer og frokostmøter om temaet, «you name it». Dette er superbra, for det er helt vanvittig hva vi driver på med, og bare forsyne oss av ressurser fra jordskorpa for deretter å skrote det, uten å ha noen plan for å holde det i økonomien, mener Thyholt.

LES OGSÅ: IKT-Norge savner datasenterne i klimamelding

Derfor har Skanska jobbet med flere prosjekter for å legge til rette for økt sirkularitet i byggesektoren. Blant annet det nye legevaktbygget på Aker – (Oslo Storbylegevakt), der de har gjenbrukt betonghulldekker fra det gamle regjeringskvartalet.

Med prosjektet håper de å kunne bidra til ny norsk spesifikasjon for gjenbruk av hulldekker.

Avhengige av å jobbe sammen

Thyholt understreker at samarbeid er helt grunnleggende for å komme seg over til en mer sirkulær økonomi.  

– Vi i næringen blir ikke bedre om aktører jobber isolert. Vi er avhengige av å jobbe med gode partnere, leverandører, kunder og forskermiljøene, sier hun.  

Derefor er det også viktig at de er åpne om resultatene fra prosjekter som Powerhouse og Construction site Zero Waste.  

LES OGSÅ: Stiller miljøkrav til de som skal drifte riksvegene

– Vi ønsker å utvikle byggenæringen og at flere skal kunne bruke løsningene 

Hun er også overbevist om at bærekraft gir konkurransekraft og økt lønnsomhet.  

– Og å være ledende innen feltet gjør at vi også er rigget til når det kommer strengere krav fra myndighetene og markedet. Så vi gjør ikke dette bare av idealisme. Det er også god business. Det å tenke på bærekraft kan med andre ord være vinn-vinn, man må bare tenke litt smartere og ikke så smalt – tenk utenfor boksen, oppfordrer hun.  

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Kjære Espen

Nelly Flatland, Atea

Deponi er både trygt og viktig

Roger Bergan, Lindum
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.