IKT-Norge savner datasenterne i klimamelding

Datasenterne er nevnt i en tabell i regjeringens Klimaplan. Ikke godt nok, mener IKT-Norge.

martin huseby jensen

Under pandemien har datatrafikken steget betraktelig. Det innebærer også behov for datasentre. Likevel er datasentre bare nevnt én gang i regjeringens forslag til klimaplan. Her står det at alt er i rute.

– Det er det ikke, forklarte IKT-Norges teknologi- og bærekraftsdirektør Mali Hole Skogen under Energi- og miljøkomiteens høring i Stortinget tirsdag.

– Rammevilkårene for datasenternæringen er ikke i rute i deltagelsen i klimaarbeidet.

Å lagre data krever mye kraft, men til Cnytt.no sier Skogen at når datasenter skal etableres ender det som oftes opp i en diskusjon om areal. Med utrulling av 5G, raskere nett, smarte bygg og byer øker behovet for stadig større kapasitet til lagring og prosessering av data.

– Det skal skje med ren kraft, og dersom datasenternæringen ikke ses i sammenheng med klimaplanen, må vi leie kapasitet i utlandet. Da kan vi risikere å få klimafotavtrykk på hver eneste epost, forklarte hun under stortingshøringen.

LES OGSÅ: Vil ha juridiske avtaler fremfor CO2-avgift

Ren kraft

Skogen slår fast at det blir ingen digitalisering av industri og næringsvirksomhet eller offentlig forvaltning uten å kunne lagre eller behandle data.

Dersom tjenesten må kjøpe utenlands, vet man heller ikke om kraften senterne får er ren energi. Skogen viser til EUs taksonomi som belønner datasenter som klarer å energieffektivisere, men tar ikke hensyn til om det er ren kraft disse benytter.

Og det er mye kraft det er snakk om. Skogen brukte som eksempel at dersom alle franskmenn sletter 50 eposter hver, vil det spare nok strøm til lysshowet på Eifelltårnet i 42 år.

– Jeg sjekket nettopp den ene epostkontoen min og har 14.000 uleste eposter, bemerket komiteleder Ketil Kjenseth (V).

– Kanskje det er nok til å lyse opp hoppbakken i Holmenkollen, svarte Skogen.

– Det sier noe om hvor mye data som kommer inn også, men det er en påminnelse om hvor det ligger potensiale.

LES OGSÅ: Advarer mot å kutte klimaavgifter

Spørsmål om areal

Til Cnytt.no sier Skogen at IKT-Norge prøver å legge seg på mer overordnede mål i starten. Det blir ofte et spørsmål om areal. Og å leie datakraft fra utlandet handler ikke bare om ren kraft og klima, men også sikkerheten til sensitive opplysninger til brukerne.

– Det som opprører oss er at av og til vurderes datasentre som bare er en stor boks som står ute på et jorde og bruker masse energi. Dette er en misforstått oppfatning. I stedet må vi se på potensialet som datasentre har som del av kampen for et bedre klima. Vi får ikke digitalisert innbyggertjenester eller industri. Vi får ikke til karbonfangst eller havvind. Vi får heller ikke sikret personvern, uten lagring og prosessering av data. Det er flere senter under planlegging hvor det er lokale konflikter på grunn av arealbruk. Dette gir dessverre ikke forutsigbarhet. Klimameldingen bør adressere disse utfordringene.

Skogen mener Norge har gode konkurransevilkår. Ren kraft, sikkerhet, en offensiv offentlig sektor som kjapt er på nye tjenester, en befolkning som er såkalte early adopters og så har vi en god infrastruktur.

– Det overordnede er at man må anerkjenne at datasenterne spiller viktig rolle i klimaarbeidet og den grønne overgangen.

– Men vi har liten forutsigbarhet på tomter og på krafttilgang. Her må det komme regulatorisk forutsigbarhet.