Nyheter
Med hjelp fra Returkraft og Norsk Gjenvinning har Strømmestiftelsen fått i stand gjenbruk av plast i Mali. Foto: Strømmestiftelsen.

 

Plastsavfallet ble til skolepulter

Returkraft og Norsk Gjenvinning ble med Strømmestiftelsen til Mali. I et hav av søppel begynte produksjonen av skolepulter.

Forholdene i Mali er kummerlige på sitt beste. I landets elver svømmer ikke fisk, men plast. Plast som kan gjenbrukes til annet, tenkte Strømmestiftelsen. De ville bidra til å få bukt med søppelproblemet og kontaktet Returkraft.

– Strømmestiftelsen kom til oss og pekte på det enorme avfallsproblemet. De spurte oss om vi kunne hjelpe til med å gjøre noe i landet, sier administrerende direktør Odd Terje Døvik i Returkraft til Avfallsbransjen.no.

LES OGSÅ: Etterlyser bedre kontroll med avfall

Elver av plast

Det handler om å hindre at plasten som fyller elvene ikke havner i havet takket være uvær. Og det handler om å skape arbeidsplasser. Døvik tok kontakt med blant andre Norsk Gjenvinning. Nedstrømsdirektør Jon Bergan i Norsk Gjenvinning ble med.

– Jeg fikk en henvendelse fra Døvik som hadde et stort engasjement og et spennende prosjekt på gang med stiftelsen, og ville ha oss med. Jeg tente veldig på dette. Prosjektet er spennende og litt utenfor det vi driver med, forteller Bergan.

Norsk Gjenvinning stilte med fagkompetanse og forklarte blant annet hvilken type plast som burde samles inn.

Strømmestiftelsen har vært med på å produsere skolepulter av gjenvunnet plast i et av Malis naboland. Nettopp dette ble prosjektet partene skulle samarbeide om og få til. Lokal ungdom og kvinner ble lært opp i produskjonslinjen, i tillegg fikk de også opplæring i plastinnsamling, sortering og oppdeling.

Siden er nesten 4,5 tonn plastikk samlet inn, resirkulert og blitt til over 200 skolepulter. Og det er kapasitet for langt mer.

(artikkelen fortsetter under)

Fra søppel til skole.

Solskinnshistorie

– Det er en solskinnshistorie, forteller Døvik.

Alice Leland Høye i Strømmestiftelsen forteller at planen er å sette opp enda et produksjonsanlegg, men denne gangen mer sentralt i hovedstaden. Når begge anleggene er oppe og står, vil de kunne produsere rundt 4.000 pulter i året.

LES OGSÅ: Strøsand-gjenbruk gir kontraktsbonus

– Vi håper på å ha det klart til sommeren, avhengig av koronaviruset, sier hun.

Alle aktørene var på befaring i januar i fjor, men så kom pandemien og satte en midlertidig stopper for å følge opp prosjektet fysisk.

– Men så har det gått av seg selv og de har samlet inn 4,5 tonn plass som ellers ville gått i elven.

Døvik karakteriserer prosjektet som et begynnende avfallssystem i hovedstaden Bamako. Innsamling. Sortering. Behandling.

– Vi har også sett på småskala forbrenning, som tross alt er bedre enn at avfallet bare havner på avveie. Det finnes mange muligheter der nede, men det krever tid og tålmodighet. Det må også forankres lokalt. Det er ikke bare å komme dit, legge en penger på bordet og fortelle hvordan de skal gjøre det. Det finnes mange eksempler på hvor slikt har gått feil.

Vi har også sett på småskala forbrenning, som tross alt er bedre enn at avfallet bare havner på avveie.

Viktig sak

Bergan i Norsk Gjenvinning karakteriserer prosjektet som viktig. Især fordi avfall er et enormt problem i Mali. Og selv om prosjektet er mikroskopisk sammenlignet med avfallsproblemet i landet, handler det også om å hjelpe folk i arbeid.

– Det er en viktig symbolsak. Avfallsproblematikken i landet er enorm, sier Bergan.

(Artikkelen fortsetter under)

Avfallsmengdene på Mali er enorme. Foto: Strømmestiftelsen

Han mener det er riktig å engasjere seg i prosjekter som dette. Nå jobbes det med andre prosjekter, og Norsk Gjenvinning vil gjerne engasjere seg, selv om de nok ikke setter opp produksjonslinjene eller binder kapital.

LES OGSÅ: Mindre matavfall med Covid

–  I dette tilfellet bidrar vi med faglig støtte med blant annet å se på plastkvaliteten og å sette opp en fornuftig produksjonslinje.

Neste prosjektet Strømmestiftelsen tar tak i, er ytterligere avfallsgjenvinning. Opp mot 1.000 husstander skal få opplæring i å sortere avfallet. Så bidrar de med HMS til de uformelle nettverket som samler inn søpla. Det organiske avfallet er tenkt til å bli kompost og biokull. Og så har stiftelsen inngått et samarbeid med Teamtek for å få til et forbrenningsanlegg for restavfallet.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Ikke la klimaengasjement skape problembytter!

Mats Eklund, Linköpings universitet
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.