Nyheter
I et omfattende rørsystem tilsettes de kvernede kyllingskrottene vann og enzymer. Foto: Bioco.

Lager proteinpulver av kyllingskrotter: – Et skoleeksempel på sirkulærøkonomi

På fabrikken Bioco på Hærland i Indre Østfold blir slakteavfall fra kyllingproduksjon omgjort til høyverdig protein, som igjen går inn i dyrefôr og på sikt kanskje proteinprodukter til mennesker.

Leder for bærekraft i Felleskjøpet, André Monsrud. Foto: Felleskjøpet.

– Det er et skoleeksempel på hvordan sirkulærøkonomi kan fungere når man setter penger i det og satser, sier kommunikasjonssjef i Felleskjøpet, Thomas Skjennald, til Cnytt.no.

Det er investert om lag 100 millioner kroner i anlegget på Hærland i Indre Østfold, som startet produksjon i fjor.  Fabrikken er et samarbeid mellom Felleskjøpet og Nortura. Innovasjon Norge har bidratt med 15 millioner i investeringsstøtte.

– Det er mange sirkulære initiativ i landbruket, innen jordbruk, biogass, biovarme, resirkulering av plast og solenergi. Bioco er et veldig håndfast eksempel, sier Skjennald.

– Banebrytende

Restavfallet fra kyllingskrottene blir gjort om til proteinråvare via hydrolyse; tilsetting av vann og enzymer. Det er første gang man bruker «kontinuerlig enzymatisk hydrolyse» på fjørferåvarer.

– Sånn sett er det banebrytende både i Norge og globalt. Det var litt av bakgrunnen for at man fikk offentlig støtte, sier leder for bærekraft i Felleskjøpet, André Monsrud.

Råvarene er norskprodusert og kortreist, fra kyllingslakteriet på Hærland. Når man slakter en kylling spiser forbrukerne i hovedsak fileter og lår. Restproduktene går videre til Bioco-fabrikken.

– Det dreier seg om å utnytte verdiene som ligger i slakteriavfall for å gjenskape høyverdige proteinprodukter, sier Skjennald.

Fôr til kjæledyr

Kommunikasjonssjef i Felleskjøpet, Thomas Skjennald. Foto: Felleskjøpet.

Fra 12.000 tonn råstoff utvinnes 1300 tonn proteinhydrolysat, 2200 tonn sediment, og 2000 tonn fett.

I dag brukes produktet allerede i Felleskjøpets fôr til kjæledyr. Alle Biocos ingredienser selges gjennom Norilia AS, et datterselskap av Nortura.

Men Felleskjøpet og samarbeidspartnerne har en langsiktig ambisjon om å lage humanprodukter som for eksempel proteinbarer.

– Det jobbes med initiativ blant annet i USA for å se om det går an å komme inn i et sånt marked, sier Skjennald.

– Det som skjer i anlegget på Bioco er på mange måter det samme som skjer i tarmen til mennesket. Enzymene bryter ned de lange kjedene av aminosyrer, til det vi vil ha av funksjonelle aminosyrer, sier Monsrud.

Smaker kyllingbuljong

– Hvordan ser produktet ut?

– Etter hydrolysen får vi ut fett, proteinmel og hydrosylat som har en oljekonsistens. Det smaker litt som kyllingbuljong, og konsistensen på proteinmelet kan minne litt om brødsmuler, sier Skjennald.

Fett og hydrolysat går inn i kjæledyrfôr og humanprodukter. Proteinmelet brukes også til kjæledyr i tillegg til noe økologisk gjødsel.

Det ferdige produktet smaker som kyllingbuljong. Foto: Bioco.

– Det er mye diskusjon om dyrevelferd i kyllingproduksjon. Venter dere noen reaksjoner på å fremstille et slikt produkt som bærekraftig?

– Dyrevelferd og god dyrehelse er helt sentralt i bærekraftig landbruk. Når kyllingproduksjonen foregår etter lover, regler og retningslinjer er Biocos produksjon basert på et produkt som er i markedet uansett. Bioco handler om å gjøre et annet ledd i verdikjeden enda mer bærekraftig gjennom bedre ressursutnyttelse.

Store ambisjoner

– Er det gode penger i dette?

– Vi er i en oppstartsfase, men har store ambisjoner. Inne 2023 har vi et mål om et prosessert volum på 15.000 tonn og en omsetning på opp mot 80 millioner. I år vil det prosesseseres rundt 9000 tonn,  og målsetningen en omsetning på i overkant av 30 millioner. Dette skal være et prosjekt som bærer seg økonomisk og gir avkastning, det er åpenbart bakgrunnen for investeringen. Avkastningen vil kunne bedre seg hvis man får det inn som humanføde, sier Skjennald.

– Kunnskapen om å kjøre disse prosessene er ikke hyllevare, vi har brukt noe tid på å lære, tilpasse og få produksjonen til å flyte. Siden gjelder det å bygge markedet og tilby produktet i markedssegmenter der det ikke har vært tidligere, sier Monsrud.

Fabrikken har ikke hatt offisiell åpning, men har vært i drift siden i fjor. Det er 7 ansatte som har tilsyn med hele anlegget, som i stor grad er automatisert.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere