‒ Symbolsk bærekraft i Oslo kommune

Finansbyråden i Oslo, Einar Wilhelmsen, fremmer i en artikkel på Cnytt.no 18. januar at Oslo kommune ønsker å øke næringslivets bærekraft gjennom sin innkjøpermakt. Wilhelmsen forteller også om hvordan de setter en rekke nye krav i sin anskaffelsesstrategi fremover for å fremme mer sirkulære løsninger. Er det bare ord, eller også handling?

Truls Buchar, Salgsdirektør 3StepIT

Oslo kommune har lenge jobbet med slik en visjon og aktivt kommunisert at de ønsker sirkulære løsninger og vil bruke sin innkjøpermakt på ca. 30 mrd kroner årlig for å styre mot dette. Bl.a. ser vi dette fra kommunens anskaffelsesstrategi av 2017, der de skal «bruke anskaffelser for å akselerere det grønne skiftet, klimamålene og sirkulær økonomitankegang. Styrke konkurransekraften til klima- og miljøvennlige løsninger med lite miljøfotavtrykk, høy forventet kvalitet, lang levetid og gode gjenbruksmuligheter».

Fine ord

Wilhelmsen trekker frem eksempler der de stiller krav om utslippsfri transport av varer eller tjenester. Videre pekes det på at Oslo har en avtale med en arbeidstreningsbedrift som henter brukt IKT-utstyr fra kommunen til gjenbruk. Oslo kommune har over 50.000 ansatte og en formidabel mengde PC-skjermer og tilsvarende.

Vår erfaring innen IT og teknologianskaffelser er dessverre at Oslo kommune i praksis henger etter i utviklingen mot sirkulærøkonomien i sine anskaffelser. Det er mange fine ord, et godt budskap og tiltak som dessverre grenser til symbolsk bærekrafteffekt, snarere enn en omlegging av praksis som betyr noe i det store bildet.

Jeg representerer en bedrift og en bransje innen sirkulære løsninger for IT og teknologi. Vi leverer såkalte livssyklusløsninger. Det innebærer at vi forvalter alt IT-utstyret for våre kunder, ved at vi eier utstyret og kundene er brukere gjennom en avtalt bruksperiode. Når utstyret siden byttes ut, returneres det til oss som default og vi sørger for sertifisert håndtering, datasletting, reparasjoner og ikke minst gjenbruk.

Det grønne skiftet de siste årene har ført til at vi og vår bransje har fått en rekke nye oppdrag, særlig fra offentlig sektor og mange kommuner. Et godt eksempel er nettbrett til skolene. De aller fleste kommuner anskaffer nettbrett via en tidsbegrenset livssyklusavtale (typisk 3 år).

Oslo henger etter

Livssyklusleverandøren eier utstyret, får samtlige enheter i retur etter bruksperioden og sikrer videresalg og gjenbruk. Da sikres maksimal gjenbruk av utstyret, samtidig som datasikkerhet, logistikk og kontroll ivaretas. Mange vil si seg enig i at dette er god økonomi, god bærekraft og et godt sirkulærøkonomisk oppsett. Også livssyklusleverandøren tjener penger, gitt at de er effektive med å håndtere og videreselge utstyret. Det er altså gjenbruk som utgjør fortjenestegrunnlaget for livssyklusleverandøren.

Gjenbruk er selve insentivet og driveren for deres forretning. Bærekraftig i alle ledd, m.a.o.

Oslo kommune derimot, har så vidt oss bekjent, aldri vært villig til å vurdere slike anskaffelsesløsninger, til tross for at flere og flere kommuner gjør akkurat det. Selv har vi ved flere anledninger gitt en rekke innspill til Oslo kommune uten resultat. Oslo kommune ønsker å eie IT-utstyret. Ved å benytte sin egen ombruksordning, stille krav til produktkvalitet og at transporten skal være utslippsfri, ivaretar de tilsynelatende sirkulærøkonomien. Dette er selvsagt gode tiltak i seg selv, men monner det? Hvor mye av IT-utstyret til deres 50.000 ansatte går faktisk til gjenbruk under et slikt system?

Kott fulle av gammelt utstyr

Jeg mistenker store mørketall, men kjenner dessverre ingen konkret informasjonskilde som kan bekrefte dette. Årsaken til mistanken er at det ikke er satt i et godt system og ingen synes å ha insentivene for å maksimere gjenbruksgraden. Vi kan se for oss at en lokal IT-avdeling lett kan fristes til å lagre f.eks. PCer som byttes ut for å ha tilgjengelige maskiner ved behov. Det kan også være fordi de ikke kjenner til ombruksavtalen med arbeidstreningsbedriften, eller at de har begrenset og varierende kapasitet.

Og hva med sikkerheten? Vi vet at slike lagre ofte fyller seg opp og utstyret blir raskt foreldet – og gjenbruksmuligheten går tapt. Vi vet det finnes et enormt antall datarom, kott, krinker og kroker blant kommuner og bedrifter i det vidstrakte land – fulle av «gammelt» IT utstyr. Til slutt ender det som regel med å kastes eller resirkuleres. Og for hver maskin som kastes/resirkuleres tapes en gjenbruksmaskin. Sett opp mot det potensielle gjenbrukstapet, blir Oslo kommunes krav om utslippsfri transport marginalt.

Denne uken har Oslo kommune tildelt en stor rammeavtale på anskaffelser av IT-utstyr de neste 2-4 årene etter en større anbudsprosess. Et anbud med enkelte krav om bærekraft, men med et helt tradisjonelt kjøpsoppsett der det blir opp til kommunen, dens avdelinger og brukere å sørge for at mest mulig ender opp med gjenbruk når utstyret skal byttes ut. Selv nettbrett til skolene skal kjøpes for full pris, og all avhending skal håndteres av kommunen selv. De har riktignok bedt leverandørene oppgi en potensiell tilbakekjøpspris, men det er ingen insentiver, regler eller systemer som sørger for gjenbruk.

La meg ta en parallell, uten videre sammenlikning for øvrig: Hva tror du vil gi best kildesortering? Et system der du må kjøre (utslippsfritt?) til en fjern gjenbruksstasjon for å sortere søpla etter individets eget sorteringsvalg på stedet, eller et system med full kildesortering rett utenfor døra som at på til varsler om du legger noe feil? I teorien skal begge systemer kunne gi samme grad av kildesortering, men det er opplagt at det sistnevnte systemet vil gi bedre sortering og oppnå større sorteringsgevinst.

Vår bransje leverer det sistnevnte, om det skulle være noen tvil. Oslo kommune synes å foretrekke det første.

Kommunen må velge

Det snakkes mye om innovative anskaffelser i offentlige innkjøp. Vi oppfordrer byråden og Oslo kommune til å tenke langt mer innovativt når de ønsker å dreie mer mot sirkulære anskaffelser. Kommunen må også vurdere andre anskaffelsesformer (og bruksformer) for å oppnå de store bærekraftgevinstene – ikke støtte seg for mye på små enkeltelementer som lett blir symbolske. Kommunen må se at industrien allerede har tatt store utviklingsskritt mot gode og bærekraftige sirkulære løsninger. Det er Oslo kommune som må velge dem – ikke sitte fast i gamle holdninger om hvordan ting gjøres. Kanskje vil dere oppdage at det er god økonomi i det også?

Jeg ønsker derfor å stille en åpen invitasjon til finansbyråden om et (digitalt) møte med oss i bransjen for å lære mer om de sirkulære løsningene for IT og teknologi. Jeg inviterer også på et besøk til en av våre gjenbruksfabrikker, der vi daglig mottar trailerlass med kjærkomment returnert utstyr på sin vei til en oppfriskning og en ny bruker. Jeg er sikker på at du vil bli imponert over hvordan dette er satt i et effektivt gjenbrukssystem med ISO-sertifiserte rutiner for håndtering og militærstandard-datasletting. Sirkulærøkonomi er rett og slett blitt big business!