Telenor: Driver gruvedrift på eget kobbernett

For å bli karbonnøytrale innen 2030 må ikke bare Telenor tilby nye og innovative løsninger, de må også fjerne gammel og utdatert teknologi.

Ludvig Gundersen 

Med det grønne skiftet har myndighetene satt som mål at Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å komme dit må alle aktører i alle sektorer på banen, og samhandle for å utvikle teknologi og rammebetingelser. 

En av disse aktørene er Telenor. Som landets største digitale tjenesteleverandør innenfor innhold-, telekommunikasjon- og datatjenester, og med virksomhet i åtte land ser de selv et stort samfunnsansvar, da også med tanke på klima og miljø. 

LES OGSÅ: Byggebransjen jubler over regelendringer

De har en klar visjon om å bidra til det grønne skiftet ved å bli karbonnøytrale innen 2030, samt å tilby innovative løsninger hvor deres teknologi hjelper kunder og partnere til å redusere deres avtrykk. 

Skal bli karbonnøytrale innen 2030 

I selskapets styrende dokumenter er det nedfelt at de skal sette klare minimumskrav til seg selv, blant annet ved å minimere bruken av ressurser, sørge for sikker og bærekraftig avfallshåndtering og utforske potensielle forretningsinitiativer og partnerskap som tilbyr miljøeffektive løsninger.

Ana Brodtkorb, leder for Avdeling for Samfunnsansvar og bærekraft i Telenor Norge forteller at selskapet kontinuerlig har fokus på å redusere forbruket av energi og andre ressurser. 

LES OGSÅ: Rockwool kutter 80 prosent av utslippene med ny teknologi

– Arbeidet med energiøkonomisering er høyt prioritert. Samtidig som vi arbeider med å redusere forbruket av energi og andre ressurser, er det helt vesentlig å redusere utslippet fra spesielt forbruket av elektrisitet, sier hun til Cnytt.no. 

Ifølge Telenor utgjør ikke CO2-utslippet for en Telenor-kunde mer enn klimaavtrykket fra tre hamburgere. Likevel mener de at de ikke kan ligge på latsiden. Målet er derfor å bli karbonnøytrale innen 2030.  

Viktig å utvikle teknologi 

Fra 2015-2018 har selskapet redusert egne utslipp med 16 prosent, med et totalt utslipp på 10.224 tonn CO2. Her stod transport på vei for 68 prosent, og nettverk og bygg for 21. 

– Vi er avhengige av å utvikle tjenester og teknologi som bidrar til å redusere forbruket, også til våre kunder. IoT-teknologi er et eksempel på dette, der man kan fjernstyre og optimalisere energikrevende funksjoner som for eksempel belysning eller oppvarming. Et annet eksempel er elektrifisering og effektivisering av transportsektoren. 

LES OGSÅ: Nå bretter Microsoft opp ermene

Ifølge selskapet selv er de blant de største mobilselskapene i verden på Internet of Things, med mer enn 12 millioner «ting» tilknyttet nettet. Tingenes internett handler om at alt kobles til nett ved hjelp av sensorer. Sensorer som kan produsere enorme mengder data, som ved analyse kan bidra til å gjøre ting på en mer effektiv og miljøvennlig måte. 

Gjennom teknologien har Telenor bidratt til løsninger som blant annet muliggjør måling av luftforurensing i sanntid og reduksjon av energiforbruk i bygninger. 

Satser stort på sirkulærøkonomi 

I tillegg til teknologisk nyvinning og kutt i energiforbruk ser selskapet et stort potensiale i ombruk og gjenbruk av egne ressurser. Her har de kommet med flere løsninger, blant annet tjenesten Swap som sikrer at brukte mobiltelefoner får nye eiere og ikke blir liggende ubrukt i en skuff. Noe som dessverre er svært vanlig sier Brodtkorb.  

I tillegg til å gi mobiler nytt liv, brukes også overskuddvarmen fra flere av Telenors sentraler av andre lokaler.  

LES OGSÅ: Hydro: – Trenger sterke signaler fra forbruker for å kjøpe grønt over grått metall

– Våre kantiner prøve å benytte overskuddsmat, samt at mat vi har til overs blir solgt videre med «Too good to go». Gammelt elektronisk utstyr, som PC-er og mobiltelfoner og kontormøbler, med mer, repareres og selges videre som brukt, eller gis bort. En rekke skoler i Bærum har nå glede av møblene som ble til overs da vi effektiviserte vårt arealbruk på Fornebu. 

Gruvedrift på eget kobbernettet  

Brodtkorb forteller at den mobile infrastrukturen også setter fysiske avtrykk i naturen, med stolper og ledninger, master og hytter med teknologi inni seg. 

– Vi må redusere avtrykkene våre, og det å fjerne ubrukt og utdatert infrastruktur er et viktig tiltak. Derfor ønsker Telenor å rydde bort det over hundre år gamle kobbernettet innen utgangen av 2022. 

Denne infrastrukturen inneholder flere grunnstoff det er stor etterspørsel etter, og som Telenor vil gjenvinne etter hvert som de rydder.  

LES OGSÅ: Coop: Årlig matsvinn på 1,6 milliarder

– Stolpene som er satt inn med kreosot blir til ny energi ved moderne forbrenningsanlegg, og sikrer at ingen giftstoffer kommer ut i naturen. Hittil har over 1000 kilometer kobberkabler blitt gjenvunnet, og over 18 000 stolper har blitt omdannet til varme, forteller Brodtkorb, og legger til: 

– Telenor Norge jobber i henhold til ISO 14001, der ressursbruk er et viktig aspekt, enten det er fra infrastruktur eller kontorer. Vi vil fortsette vårt arbeid med dette og har store ambisjoner om optimalisering av vår ressursbruk