Slik kan industrien klare klimamålet

– Svaret er ja, men her er det flere «men», sier Nina Dahl. Forskningssjefen hos SINTEF Industri har ledet ekspertgruppen som har sett på hvordan ny prosessteknologi kan redusere karbonavtrykket – altså klimagassutslippene. Spørsmålet er: Er det mulig å få til nullutslipp i 2050?

Ut med fossilt karbon

Gruppen  er en av flere i arbeidet som har fått navnet Prosess21. Den skal finne ut hvordan prosessindustrien kan få til minimale utslipp i løpet av de neste 30 årene, men samtidig leve godt og vokse.

– Hvis vi skal oppnå det, må vi ha noen nye prosesser. Vi må få fossilt karbon ut av verdikjedene. Grunnen til at industrien slipper ut CO₂, er at vi bruker fossilt karbon i prosessene, enten som råmateriale eller som energikilde, forklarer Dahl.

Ekspertgruppen som hun har ledet,  har ikke sett spesifikt på karbonfangst. Karbonfangst er også en mulig vei til reduserte utslipp. I denne rapporten er det selve produksjonsprosessen og hvordan det kan produseres helt utslippsfritt som er tema. Dessuten er ikke karbonfangst nødvendigvis egnet for alle prosesser.

Har dårlig tid

I den ferske rapporten går ekspertgruppen helt tilbake til å utdanne de menneskene som skal finne opp nye og bedre løsninger for å nå klimamålene: Matematikk, fysikk, kjemi og biologi må styrkes betraktelig i videregående skole, konstaterer den.

Det må nemlig til helt grunnleggende endringer. Så grunnleggende at selv om det er igjen 30 år til 2050, har industrien, forskerne og myndighetene det travelt.

– Vi har prosesser og teknologier som gjør at nullutslipp er mulig. Men mange av disse prosessene er umodne, sier Nina Dahl. Det betyr at industrien må forske og utvikle mer før det i det hele tatt gå an å velge den beste løsningen.

Når teknologien finnes, men ikke er moden nok til å tas i bruk for fullt, konkurrerer den gjerne med prosesser som har fått utvikle seg og bli bedre og bedre gjennom hundre år. – Det som trengs, er en veldig langsiktig FoU-satsning og virkemidler som gjør det mulig å investere, fastslår Dahl.

Trenger mer fornybar kraft og planter

Et av de viktige poengene fra ekspertgruppen hennes er hvor viktig det er å ha tilgang på nok fornybar kraft og nok grønt hydrogen. Grønt hydrogen, det vil si hydrogen som er produsert med strøm fra sol, vind eller vann. De fleste nye prosessene krever mer energi enn dagens prosesser.

For å få utslippsfri gjødselproduksjon i Norge, for eksempel, er grønn ammoniakk som er produsert av grønt hydrogen, det store tiltaket.

Dessuten trengs det nok biomasse som kan bli til biokarbon og andre biogene råmaterialer. Eller for å si det helt norsk og litt forenklet: Trær og andre planter som kan bli til trekull, som i sin tur kan erstatte dagens fossile kull.

Så må dette biokarbonet fremstilles og tilpasses slik at det faktisk kan brukes i de forskjellige prosessene i industrien. Det som kan brukes til å produsere aluminium, er ikke helt det samme som det som kan brukes til manganproduksjon.

Trenger alternativer til karbon

– I Norge er det produksjonen av silisium som har kommet lengst i å bruke biokarbon. Men heller ikke her er det bare å «putte grillkull i ovnen». Det er mye som må tilpasses for å få riktig kvalitet, virkningsgrad og effektivitet i prosessen, fastslår Nina Dahl.

Så er det heller ikke sikkert at det er mulig å få tak i nok biomasse med riktig kvalitet i fremtiden. Derfor er det en viktig anbefaling fra ekspertgruppen at det må arbeides mer med nye, alternative prosesser som ikke trenger karbon.

CO₂-gass kan også være en ressurs. Ekspertgruppen har også sett på muligheten for å bruke CO₂ til å lage nye produkter – det vil så at den har sett på karbonet i prosessgassen kan utnyttes og resirkuleres. For eksempel er det prosjekter i Norge som enten planlegges eller er i gang allerede, der CO₂-gass brukes til blant annet å produsere blant annet kjemikalier, drivstoff, alger og fiskefôr.

Artikkelen er tidligere publisert hos Gemini.no